Previous Lesson -- Next Lesson
08 - Se Adelia: Mègawu ame o
2 MOSE 20:13
Màwu ame o.
08.1 - Nusi mexɔ se o gake enye nyateƒe
Ŋutsu gbãtɔ si nyɔnu dzi eye fofoa lɔ̃e la nye nɔviaŋutsu wula. Biblia klo nu le nuvlowɔwɔ ayetɔ sia, kpakple nufitifitiwɔwɔ si ƒo ke ɖe amegbetɔ ƒe dzi me nublanuimakpɔmakpɔtɔ. Amewula ƒe domenyiŋusẽfianu ƒe nɔnɔmewo le amewo katã me. Tso Adam dzi la, amegbetɔ nɔa agbe eye woɖe eɖokui ɖa tso Mawu gbɔ abe ɖokuitɔdila deblibo si eya ŋutɔ ƒe didiwo kple mɔkpɔkpɔwo fiaa mɔe ene. Le eƒe susu te la, esusuna be yee nye nusi ŋu amewo ƒe susu le eye yee nye kpɔɖeŋuɖola na ame bubuwo. Ne ameaɖe dze abe ŋusẽ le eŋu wu, nunya le eŋu wu, elɔ̃a Mawu wu alo wòdze tugbe wu ene la, eʋãa ŋui eye wòléa fui. Le mɔ aɖe nu la, amesiame dina be yeanye mawu afã, si ame bubuwo ƒe nu lé dzi na eye wolɔ̃e. Gake dada kple alakpanuwɔwɔ nye nusiwo gblẽa nu.
Yesu yɔ vɔ̃ɖitɔ la be "amewula tso gɔmedzedzea me ke" elabena etrɔ amegbetɔ ɖa tso eƒe hadede gbãtɔ kple Mawu gbɔ eye wòna wòku. Tso ɣemaɣi la, ku ɖu ameƒomea dzi "elabena nuvɔ̃ ƒe fetu enye ku." Gake Mawu dzra mɔ aɖe ɖo na mí be míatrɔ ava egbɔ le eƒe lɔlɔ̃ kple dzɔdzɔenyenye ta. Amesiame si axɔ ɖeɖekpɔkpɔ sia si wotsɔ na faa la, eƒe gbɔgbɔ agbugbɔ awɔ yeyee. Ne èxɔ Mawu be eyae nye wò agbe ƒe titina la, akpɔ agbe mavɔ egbea. Esia ana tameɖoɖo kple gɔmesese yeye nɔa wò agbe ŋu.
Susu kple adaŋu geɖe le amegbetɔ si be wòawu ame. Yesu ɖee fia be amewuwu nye tameɖoɖo vɔ̃ siwo dona tso amegbetɔ ƒe dzi me la dometɔ gbãtɔ (Mateo 15:19). Gake le Eƒe kɔkɔenyenye me la, Aƒetɔ la tsi tre ɖe eŋu eye wòxe mɔ nɛ be wòagawɔ eƒe tsɔtsrɔ̃ ƒe tameɖoɖowo dzi o eye wòde se be: “Mègawu ame o.” Eyata amewuwu ƒomevi ɖesiaɖe, ameɖokuiwuwu gɔ̃ hã, tsi tre ɖe Aƒetɔ la ƒe lɔlɔ̃nu ŋu eye wobunɛ be enye aglãdzedze ɖe Mawu ŋu gaglãa. Gawu la, ne ameaɖe wɔ nu ɖe ehavi ŋu vɔ̃ɖitɔe, ekpɔtɔ nye ɖekematsɔlemetɔ ne edo dziku eye mexlɔ̃ nui tso afɔku siwo gbɔna ŋu o la, edzea amewulawo hã ƒe hatsotso me. Ne ede abi ameaɖe ŋu, tsɔ aɖi de eme, alo de dzi ƒo na ame bubu be wòawu ame la, anɔ anyi kple amewulawo katã le ʋɔnudɔdrɔ̃ mavɔ ƒe zikpui dzi. Eye ne ame aɖe wɔ nuvevi ehavi eye wòna eƒe agbenɔƒe kpuie la, enye amewula hã le Biblia ƒe nya nu (Romatɔwo 13:1-18). Mawu tsɔ mía havi dukɔmeviwo ƒe agbenɔnɔ ƒe agbanɔamedzi eye míate ŋu atrɔ ɖe megbe agblɔ abe Kain ene be, "Nyee nye nɔvinye dzikpɔlaa?"
08.2 - Tohehe kple Hlɔ̃biabia
Kufiatsotso le Nubabla Xoxoa me sɔ kple mɔxenu kple dzɔdzɔenyenye wɔwɔ ɖe amewulawo kple amewulawo katã ŋu (Mose II, 21:12, 14-18). Dukɔ akpa gãtɔ nɔ towo me ale be wokpɔ wo nɔewo ta. Vɔvɔ̃ be yeakpɔ ye ɖokui le dukɔwo ƒe dzrewɔwɔ si me ʋukɔkɔɖi le la nye mɔnu si dzi woato akpɔ woɖokui ta. Se si nye "ŋku ɖe ŋku teƒe kple aɖu ɖe aɖu teƒe" ɖoa tohehe ƒomevi si woaxe ɖe nuveviwɔame ƒe agbɔsɔsɔme nu. Gake tohehea dzina ɖe edzi ne edzɔ be wowu to la ƒe amegã. Lamex de se be woawu ame 77 be woatsɔ abia hlɔ̃ eƒe ku (Mose I, 4:23-24). To aɖewo gakpɔtɔ wɔa se sia dzi ne edzɔ be wowu woƒe amegãwo dometɔ ɖeka.
Le Semtɔwo ƒe dekɔnuwo me la, amewuwu nye nuvlowɔwɔ si womate ŋu atsɔ ake o eye amewula, alo ame si axɔ ɖe eteƒe ƒe ʋu koe woate ŋu axɔ. Be woatsɔe ake la, anye nu madzɔmadzɔ. Ame geɖe wɔa ame kemɛa ƒe fɔɖiɖi ƒe seselelãme ŋudɔ. Wotsɔa futɔ aɖe ƒe fuléle yia dzidzime yi dzidzime ne dukɔ blibowo katã le eme gɔ̃ hã. Edze abe susu mawo wɔ nuku ŋutɔ na Kristotɔ siwo le Ɣetoɖoƒedukɔwo kpakple Ɣedzeƒetɔwo hã. Gbɔgbɔ kple dekɔnu bubu le mía si tso esime Kristo kɔ Eƒe ʋu ɖi be yeaɖe amewula ɖesiaɖe ƒe nuvɔ̃ ɖa.
Amewulaa wɔ nublanui elabena eƒe vodada ɖu edzi. Ame siwo wòwu la ƒe gbɔgbɔwo ti eyome le eƒe tamesusuwo kple drɔ̃ewo me. Gbeɖeka zã me la, Xexemeʋa II me tudala aɖe kpɔ amesiwo wòwu ƒe taɖuwo nɔ ʋuʋum ɖe eƒe mɔ dzi, eye woƒe ŋku ƒuƒluwo nɔ ekpɔm dũu. Ne amewula aɖe trɔ yi eƒe Moslemtɔwo ƒe kɔƒea me, le dzidzime ɖeka megbe gɔ̃ hã la, ate ŋu akpɔ mɔ be amesi ye ŋutɔ yewu la ƒe viŋutsuwo dometɔ ɖeka awu ye. Amewuwu mexea fe o. Gake vɔvɔ̃ na amewo alo ŋɔdzidodo na amewo mesɔ gbɔ be woatsɔ atɔ te amewuwu siawo o. Ele be woaɖe susu gbegblẽwo ɖa le míaƒe dzi me eye woatsɔ susu nyuiwo aɖo wo teƒe. Yesu nya amegbetɔ ƒe dzi ƒe tameɖoɖowo eye wòhe to na amesiame le mɔ si mele tẽ o nu kple ku esi wògblɔ be, "Ame aɖeke menyo o negbe Mawu ɖeɖe ko" (Mateo 19:17; Marko 10:18; Luka 18:19). Etsɔ míaƒe nuvɔ̃wo abe amewulawo ene eye wòtsɔ Eƒe akɔfafagbɔgbɔ si naa míaƒe susuwo zua yeye eye wòɖea amewuwu ƒe susuwo ɖa la de míaƒe dziwo me. Yesu na dzi yeye kple susu nyui mí, Ena mí xɔsetɔwo míete ŋu wɔ ɖe eƒe sedede be míalɔ̃ míaƒe futɔwo dzi.
08.3 - Kristotɔwo ƒe Nukpɔsusu le Amewuwu kple Avuléle ŋu
Le Yesu ƒe Todzimawunya me la, efia mí be menye ame kuku wuwu koe nye nuvlowɔwɔ o, gake wobua ameŋugblẽnyawo hã be enye gbɔgbɔmewuwu. Ameŋugblẽnyawo gbɔgblɔ me tsonuwo ate ŋu akpɔ ŋusẽ ɖe ame dzi ɣeyiɣi didi abe aɖi ene. Ameŋugblẽnyawo ƒomevi ɖesiaɖe abe alakpadada si me fuléle le, ŋɔdzidoname siwo woɖo koŋ doa ŋɔdzi na ame, dzre sesẽwo, fiƒodeɖoɖo si woɖo koŋ na, amedede asi alo fewuɖuɖu ene wua ame le gbɔgbɔ me. Wodea aɖi ame si gblɔa wo la ƒe dzi me gbã eye emegbe wotsɔa aɖi dea amesi ŋu wole nu ƒom tsoe la ƒe susu me. Yesu gblɔ be, "Amesiame si do dziku ɖe nɔvia ŋu la, aɖo nya ŋu na ʋɔnudrɔ̃ƒea; amesiame si agblɔ na nɔvia be, 'bometsila' la, abɔbɔ eɖokui ɖe aɖaŋuɖotakpekpea ƒe se te; amesiame si agblɔ be, 'tagbɔsesẽtɔ' la, axɔ dzomavɔ ƒe dzo." " (Mateo 5 :22). Yesu to nya sia dzi ɖee fia be mí katã míeɖi fɔ eye wòbu mí be míenye dzi vɔ̃ siwo si amewuwu ƒe gbɔgbɔ le si dze na fɔbubu mavɔ le dzomavɔ me.
Ele be míatrɔ dzime ahade dzesii be amewuwu ƒe susuwo le mí katã ƒe dzi me. Dziku, ŋuʋaʋã, dzimesesẽ le nyaʋiʋli siwo me fuléle le me, hlɔ̃biabia ƒe gbɔgbɔ kple ŋutasẽnuwɔwɔ nye seselelãme kple nuwɔna siwo dzea ame tsitsiwo kpakple ɖeviwo dzi. Mewɔ nuku o be Yohanes ŋlɔ bena, "Amesiame si lé fu nɔvia la, enye amewula" (1 Yohanes 3.15). Mina míadzro mía ɖokui me anukwaretɔe akpɔe ɖa be fuléle ƒe susuwo le mía si ɖe ameaɖe ŋu hã eye míabia Mawu be wòaɖu fuléle ma dzi keŋkeŋ. Ne menye nenema o la, susu vɔ̃ siawo aƒo ke ɖe to ɖe míaƒe dzi me eye woaɖe dzi le mía ƒo. Yesu le mɔ kpɔm be ame si xlẽa Aƒetɔ ƒe Gbedodoɖa la natsɔe ake amesiame bliboe abe ale si Mawu tsɔ míaƒe nuvɔ̃wo katã ke ene. Mawu di tso mía si be míatsɔe ake. Míaƒe lɔlɔ̃ faa be míatsɔ ake akpe ɖe mía ŋu míaɖu fuléle ɖesiaɖe dzi, eye míaƒe nyametsotso be míatsɔ ake la ɖu didi si le mía me be míagbã míaƒe futɔwo la dzi. Àte ŋu alɔ̃ be yeatsɔ ake gake màŋlɔ wò futɔwo ƒe nuvlowɔwɔ be o. Kpɔ ɖokuiwò dzi! Le go sia me la, míele biabiam tso Mawu si be wòatsɔ míaƒe nuvɔ̃wo ake mí gake míagaŋlɔ míaƒe nuvɔ̃wo be o. Alo míate ŋu agblɔ be, "Melɔ̃ be matsɔ xɔ̃nye ƒe nuvɔ̃wo ake eye maŋlɔ eƒe nuvlowɔwɔ ɖe ŋunye be gake nyemedi be magakpɔe akpɔ gbeɖe o!" Ðe nèdi be yeava Mawu gbɔ, gake màdo goe alo akpɔe kura oa? Ðe nèdi be wòawɔ nu ɖe ye ŋu abe alesi nèwɔa nu ɖe yeƒe futɔ ŋui enea?
Yesu fia mɔ ɖeka ko si dzi míato anɔ ŋutifafa me: "Milɔ̃ miaƒe futɔwo, eye mido gbe ɖa ɖe amesiwo ti mia yome ta, ne mianye Fofo si le dziƒo la ƒe viwo vavã" (Mateo 5:44-45). Míate ŋu aɖu míaƒe fuléle dzi ne menye Mawu ƒe lɔlɔ̃ ƒe ŋusẽ si le míaƒe xɔsetɔwo ƒe dzi gbagbãwo me o. Yesu xlɔ̃ nu mí ɖikekemanɔmee be: "Ke ne mietsɔ ke amewo o la, ekema mia Fofo hã matsɔ miaƒe vodadawo ake mi o" (Mateo 6:15).
Nukatae wòle be Kristotɔwo natsɔ woƒe futɔwo ƒe vodadawo katã ake esi me woahe to na nuvɔ̃wɔla ɖesiaɖe? Ðe madzɔmadzɔnyenye sia madze le dziƒo oa? Nyateƒee! Mawu mate ŋu agblẽ nuvɔ̃ aɖeke ɖi tohehe manɔmee abe alesi woŋlɔe ɖi ene be: “Ʋu kɔklɔ manɔmee la, nuvɔ̃wo ƒe tsɔtsɔke aɖeke meli o.” Le susu sia ta la, Yesu tsɔ míaƒe nuvɔ̃wo eye wòtsɔ tohehea ɖe mía ta. Mawu ƒe Nya gblɔ be: "Ke wode abi eŋu le míaƒe dzidadawo ta, eye wogbãe gudugudu le míaƒe vodadawo ta. To si wohe nɛ wɔ mí bliboe, eye amefoka fe abi siwo wòwɔ lae yɔ dɔ mí "(Yesaya 53: 5). Yesu, Mawu Vi la, tsɔ mía ŋutɔwo, kple fewuɖulawo kple amewulawo katã ƒe nuvɔ̃wo tɔ ɖe atitsoga la dzi. Esia tae mɔnukpɔkpɔ su mía si be míatsɔ amewo katã ƒe nuvɔ̃wo ake wo vovo manɔmee. Megahiã be míabia hlɔ̃ o. Le Yesu ƒe fukpekpe kple ku si wotsɔ ɖo míateƒe la, ewɔ Mawu ƒe dzɔdzɔenyenye ƒe nudidiwo katã dzi. Eyae nye míaƒe ŋutifafa. Amesiame si gakpɔtɔ le eƒe gomenɔamesiwo ta ʋlim hele hlɔ̃biabia dim la, bua fɔ eɖokui. Lɔlɔ̃ koe nye se la me vava. Ne míete ɖa le lɔlɔ̃ ŋu la, ana míagadrɔ̃ ʋɔnu ke. Yesu koe wɔa gbɔgbɔ yeye kple lɔlɔ̃nu yeye le mía me, Ekpena ɖe mía ŋu be míatsɔe ake abe alesi Mawu tsɔɛ ke ene.
08.4 - Islam - Yi ƒe Subɔsubɔha
Amesiame si le agbe le tsɔtsɔke ƒe amenuveve si Yesu tsɔ na me la awɔ nuku ŋutɔ ne enya be Islam ɖe mɔ na Moslemtɔwo be woabia hlɔ̃ to ʋukɔkɔɖi me. Zi geɖe la, wotsɔa aʋawɔwɔ kɔkɔe si me wòɖonɛ koŋ wua ame le la fiana be enye ɖoɖo si tso Mawu gbɔ. Islam ɖe mɔ ɖe amewuwu ŋu le mawusubɔsubɔ ƒe ŋkɔ me eye wòna wònye agbanɔamedzi. Muhammad ŋlɔ ɖe Quran me be: "Ne wotrɔ la, lé wo; wu wo le afisiafi si nàkpɔ wo le" kple "Migaxɔ ametakpɔla alo ametakpɔla aɖeke tso wo dome o" (Suras al-Nisa' 4:89,91 alo al-Baqara 2: 191). Kristo ƒe Gbɔgbɔ meƒoa nu le nya siawo me o ke boŋ "amewula la ƒe gbɔgbɔ tso gɔmedzedzea me ke."
Muhammad de se be wòawu eƒe futɔwo, ɖe wo nɔewo yome, eye eya ŋutɔ hã kpɔ gome le aʋa 27 me. Le nyateƒe me la, ena woku yɔdo gã aɖe na Yudatɔ mamlɛtɔ siwo nɔ Medina siwo wòtsɔ nya ɖe wo ŋu be wowɔ alakpa le Khandaq-ʋaa me.
Tso esime Badr-ʋa dzɔ la, Moslemtɔ siwo katã wua woƒe futɔwo gɔ̃ hã le aʋa kɔkɔewo me la, wotsɔ Muhammad ƒe nyawo ɖo kpe wo dzi be: "Menye wòe wu wo o; ke boŋ Mawue wu wo. wò ŋutɔe da aŋutrɔawo ne èda wo." wo, gake Mawu tsɔ wo ƒu gbe" (Surat al-Anfal 8:17). Moslemtɔ siwo da sɔ meda asi ɖe kpukpuia gɔmeɖeɖe alea dzi o, gake mawusubɔsubɔ me ŋɔdzinuwɔlawo zãnɛ tsɔ ɖea wo ɖokui ta le ʋɔnudrɔ̃ƒewo. Muhammad ƒe ɖeɖefia la na kpeɖodzi na amewuwu ɖesiaɖe le aʋawɔwɔ kɔkɔe me. Gawu esia la, amesiame si aku le Islamtɔwo ƒe aʋawɔwɔ kple dzimaxɔsetɔwo me la yia paradiso me tẽ, afisi vivisese siwo womate ŋu aɖɔ o, siwo me seselelãme le la, le wo lalam. Gake le go bubu me la, womeɖe mɔ na Moslemtɔ be wòaɖoe koŋ awu Moslemtɔ bubu o. Amewuwu sia tɔgbe nye nuvɔ̃ siwo womate ŋu atsɔ ake o le Islamtɔwo ƒe se nu la dometɔ ɖeka. Wometsɔa ametakpɔkpɔ aɖeke naa trɔ̃subɔlawo kple amesiwo menye Moslemtɔwo o. Wobua Trɔ̃subɔlawo wuwu be enye nu nyui aɖe si woaɖo eteƒe na wo le dziƒo.
Dzɔdzɔenyenye ƒe nukpɔsusu le Islamtɔwo ƒe se me nye amedzro na mí. Ga gbogbo aɖe ate ŋu axe fe ɖe ʋukɔkɔɖi ta, si nye al-dyia, ɣeaɖewoɣi eye wòaxɔ ɖe hlɔ̃biabia teƒe. Le dukɔ siwo le Islamtɔwo ƒe se te me la, wowɔa hlɔ̃biabia ƒe sea dzi le se nu kple le mɔ si mele se nu o la nu, le ʋufɔkuwo gɔ̃ hã me. Ƒã hafi woate ŋu awɔ nugblẽfexexe, elabena dzɔdzɔenyenye bia tohehe sesẽ eye Islamtɔwo ƒe dzɔdzɔenyenye bia eya ŋutɔ ƒe avuléle ƒomevi, si bia be woawɔ nyateƒe kple dzɔdzɔenyenye nublanuikpɔkpɔ manɔmee. Moslemtɔwo mekpɔa ameaɖeke si axɔ ɖe eteƒe alo Mawu ƒe Alẽvi si atsɔ ɖeɖe mavɔ ana wo o. Womenya Mawu ƒe amenuveve si seɖoƒe meli na o si ɖu nyateƒe ƒe didiwo dzi o. Eyata ele be woato esia me awɔ sea dzi amenuveve manɔmee.
08.5 - Todzimawunya, Tsitretsitsi ɖe Jihad ŋu
Le Nubabla Xoxoa me la, dzɔdzɔenyenye hã dzie wotu agbe ɖo. Mose ƒe Sea ƒo nu tso agbenɔnɔ ƒe akpa sia akpa ŋu, menye dukɔmeviwo ƒe sewo ɖeɖeko o, ke boŋ Mawusubɔsubɔ ƒe sewo hã. Eyata eva hiã be dziɖuɖumegã si le mawusubɔsubɔ me nahe to na se dzi dada ɖesiaɖe. Subɔsubɔhawo ƒe aʋawɔwɔ nye Nubabla Xoxoa kple Moslemtɔ ƒe se kple dziɖuɖu gɔmesese si womate ŋu aƒo asa na o. Gake tso esime Yesu Kristo ɖe gbeƒã be ele be amesiame nalɔ̃ eƒe futɔwo, eye wòatsɔ esia ade dɔwɔwɔ me la, Mawusubɔsubɔ ƒe aʋawɔwɔwo katã megale se nu tso Mawu gbɔ o. Atitsogaʋawo nye nuvɔ̃ kple afɔɖeɖe si woɖe ɖe megbe le mawusubɔsubɔ tsɔtsɔ do ƒome kple dunyahehe ƒe ŋusẽ me. Yesu medɔ Eƒe apostoloawo ɖe xexeame be woaɖe gbeƒã Nyanyuia kple yiwo o. Kura o, egblɔ na Petro be, "Tsɔ wò yi ɖe eteƒe, elabena ame siwo katã tsɔ yi la, woatsi yi la nu" (Mateo 26:52). Yesu lɔ̃ faa yi atitsoga la nu eye wòku, togbɔ be enɔ dzɔdzɔe hã, eye wògbe be yematsɔ mawudɔla gbogbo aɖewo atsrɔ̃ yeƒe futɔwo o. Kristo ƒe Gbɔgbɔ tsi tre ɖe Muhammad ƒe gbɔgbɔ ŋu kura. Yesu ɖo kpe esia dzi le Eƒe Todzimawunya me be: “Miese be wogblɔ bena: Ŋku ɖe ŋku teƒe, eye aɖu ɖe aɖu teƒe.” Ke nye la, mele egblɔm na mi be: migatsi tre ɖe ame vɔ̃ɖi ŋu o. Ne ame aɖe ƒo nudusito me lam trɔ ekemɛ hã nɛ wòaƒo. (Mateo 5:38-39). Eyata wotrɔ gomenɔamesi si le ame si be wòaʋli eɖokui ta. Kristo ƒe ŋutilã me fukpekpe, eƒe atitsoga, kple eƒe gbɔgbɔ me aʋadziɖuɖu to Eƒe lɔlɔ̃ me koe nye mɔ ɖeka kolia si dzi woato aɖu Vɔ̃ɖivɔ̃ɖi kple Abosam la dzi eye wòawɔ Mawu ƒe se ƒe nudidiwo katã dzi.
Kristotɔ geɖe biaa nya sia wo ɖokui be: Nukae wòle be mawɔ ne, le nye asrafodɔ me la, wobia tso asinye be mazã aʋawɔnuwo eye emegbe la be mawɔ aʋa? Nukae esia fia na dukɔ gã aɖe me tɔ mawusubɔla alo Kristotɔ ʋɛ aɖewo me tɔ le dukɔ si menye Kristotɔwo o me? Le ɣeyiɣi vovovowo me le ŋutinya me la, xɔsetɔwo ɖo biabia sia ŋu to vovo. Nɔvi aɖewo le klalo be woade yewo gaxɔ me le yewoƒe ŋutifafadzixɔsewo ta alo aku abe xɔsetakukula ene ɖe Kristo ta. Ame bubuwo hã dina be yewoaɖo to dziɖuɖu siwo Mawu ɖo anyi. Wobua se si tsi tre ɖe amewuwu ŋu be enye ame ɖekaɖekawo ƒe nya si kpɔa ŋusẽ ɖe yewo ŋutɔ yewoƒe agbenɔnɔ ko dzi. Wogblɔna be yewomelé fu ame aɖeke o gake yewole klalo be yewoaʋli yewoƒe dukɔa ta. Wodzea agbagba be yewoalɔ̃ yewoƒe futɔwo eye le ɣeyiɣi ma ke me la, yewoawɔ nuteƒe na yewoƒe dziɖuɖua. Wobua Mawu ƒe fiaɖuƒe si gbɔna la be enye gbɔgbɔ me tɔ, gake wodea dzesi xexeame ƒe fiaɖuƒe siwo li fifia be wonye nuhiahiã gbãtɔ. Ele be amesiame si nya sia sesẽ na la nadi Mawu ƒe mɔfiafia anukwaretɔe. Ana ŋuɖoɖo si sɔ na wò la wò. Gake ele be xɔsetɔ toɖola nanɔ ŋudzɔ eye madrɔ̃ ʋɔnu amesiwo wɔa nyametsotso si to vovo na ema o. Ame ƒe dukɔ kple aƒe ƒe agbanɔamedzi tsɔtsɔ nye sedede tso Mawu gbɔ, abe alesi wòle le ame ƒe futɔwo lɔlɔ̃ ene.
08.6 - Egbegbe Amewulawo
Todzimawunya la ƒo nu tso mawumefiaɖuƒe si le nubabla yeyea te ƒe dukplɔse me, ame ŋutɔ ƒe ɖoɖo koe woate ŋu azãe. Edze abe ɣeyiɣi si woatsɔe ade dɔwɔwɔ me le dunyahehe me meva haɖe o ene. Ame sia ame si wɔa ʋiʋli ŋutasesẽtɔe be ŋutifafa nanɔ anyi la ɖenɛ fiana be yemese Todzimawunya la gɔme o, abe amesiwo tsɔ alakpanyawo doa alɔ fuɖeɖe le xexeame ene. Enye nuvlowɔwɔ dziŋɔtɔ kekeake le amegbetɔ ƒe ŋutinya me. Wowua fugboe gbagbe miliɔn geɖe le funɔwo ƒe vidzidɔ me. Dzila geɖe tsɔa amewuwu ƒe agba ɖe woƒe dzitsinya dzi. Míele amewulawo ƒe dzidzime aɖe me eye míenye dzidzime ma ƒe akpa aɖe le manyamanya me.
Ame akpe ewo kpɔa gome le ʋufɔkuwo me, menye le vome alo mɔ̃ɖaŋununya ƒe vodada aɖe ta o, ke boŋ le ahatsunono, duƒuƒu alo ɖeɖiteameŋu ta. Ne míedi be míawɔ ɖe se adelia dzi la, ele be míabu ʋufɔkuwo abe amewuwu le vome ene eye míatrɔ alesi míekua ʋu. Eyata mina míaku míaƒe ʋuwo nyoee eye míabia Mawu be wòakpɔ mía ta ahagbɔ dzi ɖi.
Míele ɖiƒoƒo nutome ƒe ɣeyiɣi aɖe me. Aɖi le ya, tsi kple nuɖuɖu me. Mawu ƒe fuwɔamewo ate ŋu aɖe akpɔtɔ ne míelé be na Anyigba alo Nuto si ƒo xlã mí eye míekɔ míaƒe ŋku dzi ɖe Wɔla la ŋu. Mina míabiae be aleke wòanɔ agbe le mɔ nyuitɔ nu hã. Míato esia me akpɔ míaƒe xexea ta eye mía ŋutɔwo míaƒo asa na etsɔtsrɔ̃.
Bulimia nye ameɖokuiwuwu ƒomevi ɣaɣla aɖe. Ame akpe geɖe tsɔa wo ɖokui na numame sia me le ameƒomevi kɔkɔwo me, eye wowua wo ɖokui vivivi. Ame bubuwo tsɔa wo ɖokui ɖe gbɔdɔdɔ ƒe agbegbegblẽnɔnɔ me eye wogblẽa woƒe ŋutilã, luʋɔ kple gbɔgbɔ me. Zi geɖe la, blanuiléle kple akogotsitsi ɖea fu na ŋuʋãla alo ɖokuitɔdila, eye esia wɔnɛ be eƒe agbenɔƒe nɔa kpuie. Dɔwɔwɔ fũ akpa, dzitsitsi kple ɖokuiŋudzedze gblẽa nu le ame ɖokui ŋu. Lɔ̃madɔmadɔ madzɔmadzɔ kple agbe si wogblẽ ɖi nye nuvɔ̃ ɖe ŋutilã ŋu elabena ŋutilã menye amegbetɔ ŋutɔ tɔ o, keboŋu Mawu ŋutɔ tɔ.
Yesu fia ɖokuitɔmadimadi mí, ke menye ɖokuiŋudzedze o: "Amesiame si di be yeaɖe ye ŋutɔ yeƒe agbe la abui; ke amesiame si abu eƒe agbe le tanye la, akpɔe" (Mateo 16:25). Paulo ŋlɔ bena, "Elabe Mawu ƒe fiaɖuɖu le miaƒe agbenɔnɔ me, meku ɖe nu si ame naɖu kple nu si ame nano la ŋu o. Ke nu siwo ŋu wòku ɖo lae nye: nu dzɔdzɔe si Mawu be ame nawɔ, ame nanɔ ŋtifafa me kple Mawu kple ame nakpɔ dzidzeme; Gbɔgbɔ Kɔkɔe lae hea nu siawo me vanɛ " (Romatɔwo 14:17). Gbɔgbɔmegbenɔnɔ si li ke kplɔa ame yia ŋutilãmegbenɔnɔ si li ke si me susu kple dzi ƒe ŋutifafa le la me.
Se Adelia xe mɔ ɖe amewuwu ƒomevi ɖesiaɖe nu eye wòde dzi ƒo na mí be míatsɔ míaƒe lɔlɔ̃ ade dɔwɔwɔ me. Edzea agbagba be yeanyɔ veveseseɖeamenu ɖe hiãtɔwo ŋu le mía me. Mègato ame aɖe si hiã tu ŋu awɔ abe ɖe mèkpɔe o ene o, ke ne anya wɔ la, di ɣeyiɣi nàkpe ɖe eŋu. Yesu, Mawu ƒe lɔlɔ̃ si va ŋutilã me la, fia alesi míatsɔ sedede sia ade dɔwɔwɔ me la mí zi geɖe. Eƒe Gbɔgbɔ afia mɔ mí ne míebia nunya tso egbɔ. Yesu ate ŋu atrɔ amewulawo woazu eƒe lɔlɔ̃tɔwo eye wòana ame bubuwo nada gbe le gbɔgbɔ me to wo dzi. Esia adzɔ ne míeɖe dzɔdzɔmeŋusẽŋununyala gã, Yesu, si trɔa woƒe amewuwu ƒe gbɔgbɔ wòzua subɔsubɔ kple lɔlɔ̃ ƒe gbɔgbɔ, si naa wo zua yeye hekɔa wo ŋu la wo.